Våte turister

Nå sitter jeg på skolen og skal jobbe med oppgaven. Men først må jeg bare oppdatere littegran. Etter at den første natten i telt i Byron var en stor suksess (det var seriøst veldig koselig, og bare bittelitt skummelt), joinet Anniken og Malene campinglivet og kjøpte seg et telt de også. Vinden hadde stilnet fra dagen før, men det var blitt litt kaldere, så derfor ville ikke de andre vennene våre komme og joine oss på stranda slik som kvelden før. Kanskje litt pinglete, men jeg skal ikke legge skjul på at det var digg å komme inn i varmen på vorspiel på backpackerresorten Aquarius!

Neste dag kom Stian på besøk, så vi tok inn på Aquarius vi også. Vi ville bo billig, men helst ha eget rom, så da endte det opp med at vi fikk vårt eget låsbare rom med dobbeltseng inne på en 8-mannsdoorm. Der bodde det folk fra hele verden, og av en eller annen grunn så likte de best å sitte inne i sengene sine hele døgnet (det var jo bare litt overskyet!). Det var ganske rart å bo sånn, men det funket greit!

Jeg må bare si at jeg og Stian er så ekstremt uheldige med været hver gang vi har tenkt å være turister!  Det begynte i Bergen for to år siden. Det var midt i juli, tilsynelatende var det sommer, og vi nøt late dager i Bergen. Etterhvert som det begynte å svi litt i lommeboka, bestemte vi oss for å være litt kulturelle, så i stedet for å loffe rundt i butikker tok vi banen opp til landemerket Fløyen. På toppen ble vi møtt av et forferdelig regnvær, Bergen viste virkelig en av sine mindre hyggelige sider. Da vi omsider var nede i byen igjen og jeg skulle vise Stian den kjente bryggen, begynte det selvfølgelig å blåse opp til Storm og hagle.

Og så var det da Stian besøkte meg i New York. Det var en skikkelig varm vår, og vi hadde hatt fint vær alle dagene Stian var på besøk. Vi satte av en dag til å dra å se frihetsgudinnen, og hva skjer? Jo det begynner selvfølgelig å hølje ned værre enn noensinne når vi står der ute på Liberty Island. Det er ikke til å komme unna at det legger en demper på stemningen.

Og nå, i Byron Bay, bestemte vi oss for å leie sykler, og ta turen opp til det kjente fyrtårnet, som ligger på Australias aller østligste punkt. Vi svetter oss oppover bakkene, og nyter det noenlunde fine vårværet - det var noen skyer på himmelen, men hva gjør vel det? Uansett, vi har ikke før kommet til toppen før det blåser opp til stiv kuling, og vi ser blytunge skyer drive mot oss. Og så åpner himmelen seg, og vi er på toppen av et lite fjell, og eneste måten å komme seg hjem er å sette utfor såpeglatte veier ala Flåklypa (i vært fall føltes det sånn!), på sykler der det virker tilfeldig og bremsene reagerer når vi desperat klemmer dem.

Ironisk nok stoppet regnet og det ble sol og fint vær så snart vi var nede fra fjellet. Til uka skal vi besøke Sidney Opera House - jeg tror jeg tar med regntøy!